Jeg har funnet min foreløpige favoritt!
Etter en høstekskursjon til spanien i september har jeg funnet ut hva som er det beste jeg vet: Jamon Iberico. Denne fantastiske, nøttefylte, fetmarmorerte, glinsende skinken er en opplevelse som jeg faktisk opplevde å drømme om forleden.
Under oppholdet i Spania, med hektisk sms-ing tur/retur Norge (via mange ledd), fikk jeg anbefalt en skinkebutikk i Barcelona som sikre kilder (Mr. Hellstrøm) kunne fortelle var den beste på de kanter, ja muligens den beste i Spania. Jamonisimo (www.jamonisimo.com) var stedet for de mest smakfulle spaniasouvenirene. Med vår leide Punto bar det tilbake til Barcelona (vi hadde forlatt byen når den omtalte sms tikket inn), gjennom en uforståelig mengde enveiskjørte gater fant vi den sagnomsuste sjappa...
Jamon Iberico er betegnelsen på skinke laget av den spanske svarte gris (black iberico pig/cerdo negro). Skinken klassefiseres i tre klasser:
- De Belotta, som er den mest eksklusive skinken kommer fra frittgående griser som i stor grad spiser eikenøtter, og i månendene før slakting - utelukkende nøtter (belotta betyr eiknøtt på spansk). Skinken er lageret i minimum 36 måneder
- De Recebo, er fra griser som er foret på en blanding av korn og eikenøtter. Det er ikke noen krav om at de skal være frittgående. Skinken er lagret i 36 måneder
- De Pienso: Grisen er foret på korn og skinken er lagret i 24 måneder
På Jamonisimo fører de utelukkende Jamon de Belotta. De har spesialisert seg på tre regioner, som de mener utvikler den beste skinken: Salamanca, Extremadura og Andalucia. Prisen var voksen - skinken kostet €168 pr. kilo (omtrent 1500 spenn kiloen). Ettter en del om og men klarte jeg å finne et stykke på 1,2 kilo som så fint ut, med en god marmorering. Det var overbenet til grisen (perille) og fra Andalucia. Stolt, glad og litt blakkere forlott jeg Jamonisimo for denne gang med et dugelig skinkestykke under armen (og en del chorizo - som viste seg å ikke være så stivt priset). I etterkant har jeg forstått at jeg kan takke min kjærestes noe manglende evne til hoderegning for at regningen på ca 250 eurospenn ble betalt uten sjokkerte utsagn og hissige diskusjoner om pengebruk og etikk...
Etter flere uker, hvor skinken lå og fristet i kjøleskapet var tiden kommet til åpenbaring! Forventningene var ekstremt høye. Skinken ble kuttet på Ravenklau i Trondhjem (riktig utstyr er viktig) - og etter første smak var alle forventninger innfridd og ennå litt til! Bare det å kutte skinken var en fornøyelse. Den lagde lyd! Saltet i skinken har noen steder krystalisert seg og når man kutter kan man tydelig høre at bladet går gjennom små harde saltkorn. Smaken er som sagt nøttete - kanskje ikke så rart med tanke på grisens diett. Det er også en klar kjøttsmak, mer storfe enn gris, synes jeg. Mørheten er ekstrem. Vi smakte skinken ved siden av italiensk parma og norsk spekeskinke, og da merker du virkelig kvalitetene. Begge de andre skinkene falt gjennom, spesielt spekeskinken som kun smakte salt og var seig! Vi spiste skinken med litt brød og nøtter til forrett - og det fungerte strålende sammen med tørr og god poilly-fumes.
Moral: Kjøp skinka, det er en opplevelse alle forunt. Som Mr Hellstrøm sa, da jeg tilfeldig snakket med han noen uker etterpå: "Der har du et kjøp du ikke kommer til å angre på!"
Fortsatt ligger det 600 g i kjøleskapet å venter på at jula skal komme...
Velbekomme!!
Det er et spørsmål du ikke kommer inn på, og kanskje er det smålig å spørre fordi kjærlighet til skinke ikke kan måles i kroner og pesetas, men hva kostet denne hellige skinkebiten? Dersom du ikke vil ut med det av forsikringsmessige årsaker og frykt for innbrudd i kjøleskapet har jeg full forståelse.
SvarSlett