Tid for Turducken?

Et nytt ord svirrer i kontorene her hos oss. Særlig rundt lunsjtider. Har du spist Turducken?

Det er jo tiden for fest og mat, og jeg hiver meg på Mortens matbølge. Det begynte med dette youtube-klippet med Frank Caliendo som John Madden. Den legendariske fotballcoachen og kommentatoren var visstnok den som virkelig gjorde fenomenet kjent i USA. Han pleide å tildele spillerne på det vinnende laget på den trdisjonsrikre Thanksgiving-kampen en Turducken. En Turducken, hva er det? Jo min venn, det er en kylling stappa inni ei and - stappa inni en kalkun. Sydd igjen og stekt - helst fritert. Spøk? Jeg trodde det var en spøk, men det var det såvisst ikke.
På ingen måte.

I tillegg kommer endel krydderier og dressinger og stuffing. Fremgangsmåten er noe mer komplisert enn den høres, og faktisk er ikke dette noe den vanlige mann i kjøkkenforkle bør sette seg fore å gjøre selv. Fuglene skal benes ut, og heri ligger selve bøygen. Ikke bare er det en glemt kunst, men det krever spesialverktøy og er utrolig vanskelig og tidkrevende. Skulle du imidlertid klare å få gjort det, er neste steg å brette kalkunen ut på i fjøl, drysse på riktig krydder. Så legger du på anda, smører på stuffing, legger kyllingen oppå der igjen. Krydder, og så den andre bøygen - sy igjen kalkunen. Jeg nøyer meg med å forklare fenomenet her. En nøyaktig oppskrift finner du her.

Turducken er en typisk sørstatsspesialitet. På Wikipedia kan man lese om en historisk fransk variant med ikke mindre enn 17 fugler, der den minste er liten nok til å bli stappa med en oliven. Den kan nok bli vanskelig å oppdrive, men en Turducken burde det være mulig å få plassert på tallerkenen en eller annen gang. Og det har jeg satt meg som et mål i livet. Legg inn kommentar dersom du ønsker å bli invitert.